Takk for gode samtaler og mye hygge både på Rena
Og i Trondheim

Min gode kontornabo på Rena og sambygding fra Malangen, takk for alle gode stunder og underfundige samtaler.

"Prestens tale"

Knut ble født i 1941 og vokste opp sammen med tre yngre søstre på Nordby, ei lita bygd i Balsfjord i Troms. Faren var fisker om vinteren og dreiv et småbruk om sommeren sammen med kona. Som odelsgutt var det naturlig at Knut skulle overta gården, men han viste liten interesse for gårdsarbeid. Selv etter at han var voksen, nektet han å være med på slaktinga hver høst, så foreldrene skjønte tidlig at han ikke var noe bondeemne.

Men han likte å lese, og som tenåring gjorde han sin første «investering» ved å kjøpe «Aschehaugs Konversasjonsleksikon» på 19 bind. Og dette var knapt nedbetalt før han bestilte Grimbergs «Menneskenes liv og historie» på 20 bøker. Da var det ingen tvil om at Knut burde «ta seg utdannelse», som det het den gangen.

Og slik ble det. Da han var 15 år, reiste han heimefra, tok realskolen, var såkalt «erstatningslærer», og var i militæret der han gikk befalsskolen og tjenestegjorde i Brigaden i Nord-Norge. Da var han blitt 21 år, og for å spare ett år på gymnaset, søkte han på et 2-årig landsgymnas i Eid i Sogn og Fjordane. Det var et lykkelig valg, for her traff han Svanhild som han giftet seg med to år senere.

Under tvil valgte han bort en militær yrkeskarriere. Men han var tett knyttet til Forsvaret i flere år, og da han hengte fra seg uniformen for godt, hadde han kapteins grad.

På Nordby bodde det rundt 150 personer. Bygda ble kalt «Røde Nordby», for der stemte nesten alle på Arbeiderpartiet, og Knuts farfar var ordfører noen år. Slik ble han tidlig interessert i politikk, først lokalpolitikk. Men da radioen kom med nyheter fra hele verden, ble han mer interessert i det som skjedde utenfor Norge. Og det ble avgjørende for Knuts studievalg, og tidlig på 1970-tallet ble han Cand. polit. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, med hovedfag i internasjonal politikk.

Knut jobbet i Oslo ett år mens de jaktet på bolig til en familie på fire, for Tor og Anne Grethe hadde kommet til i løpet studieårene. Så flyttet de til Trondheim, der Knut fikk jobb som informasjonssjef i kommunen. Et par år senere ble Hilde født. Knut jobbet i Trondheim i rundt 20 år, til han i 1995 begynte som amanuensis ved Høgskolen på Hedmark, og her gikk han av som førstelektor ved fylte 70 år. I disse årene ukependlet han til Rena!

Selv om hovedfaget hans ikke ble yrkesvalget, så holdt han hele tida nær kontakt med faget. Han var timelærer i internasjonal politikk ved universitetet i Trondheim (som hadde ulike navn i disse årene), og han foreleste på Luftkrigsskolen i flere år. På Rena hadde han ansvaret for bl.a. et studium for Telemark Bataljon, også det i internasjonal politikk.

Knut var aldri aktiv partipolitiker, men stemte selvfølgelig ved alle valg. Men han var en utro velger. Han stemte på det partiet som hadde «riktige løsninger» til enhver tid, og det kunne variere. Ettersom årene gikk - og påvirket av Svanhild - beveget han seg gradvis mot høyre på partiskalaen. Dette kunne være vanskelig å forklare for slektninger og venner, men han fant støtte i dikteren Arnulf Øverlands ord om at: «Den som ikke er radikal i sin ungdom, er uten hjerte, mens den som ikke blir konservativ med alderen, har ingen hjerne».

Knut var en sosial person og hadde en stor omgangskrets. Han var aktiv i nærmiljøet på Risvollan, og han var styremedlem i Utleira i.l. og redaktør for Utleirposten i mer enn ti år. Det var friidretten som lå hans hjerte nærmest, og hver høst i rundt 20 år var Lerkendal stedet der han samlet naboer på Risvollan og Stubban og kolleger fra Rådhuset for å ta idrettsmerkestatuetten. Dette tar flere år, og rundt 50 stykker tok det ettertraktede trofeet under Knuts ledelse. Ellers så svingte han og Svanhild seg gjerne i danseforeninga NIRISTU sammen med venner og kjente, som de også møtte jevnlig på Estenstadhytta i flere tiår.

Svanhild og Knut delte gjerne feriene i to: Besøk i storbyer i Europa og turer i den norske fjellheimen. Det er ikke mange av Turistforeningas hytter mellom Sylane og Hardangervidda de to ikke har besøkt. Deres egen hytte i Nordfjord, ble også jevnlig brukt, og i flere år var det et høydepunkt å ha barnebarna, Anna og Kaja, for seg sjøl ei ukes tid! Begge jentene valgte senere å studere på NTNU, og det ble mange søndagsmiddager sammen på Stokkanhaugen og kafebesøk i byen.

Hvis noen hadde smugkikket inn til Svanhild og Knut en ettermiddag, så ville de trolig ha sett Svanhild lese ei bok eller løse kryssord, mens Knut leste eller skreiv på ett eller annet. Samfunnsinteressert som han var, skrev han i ulike tidsskrifter og deltok i debatter i mange av landets største aviser. I den siste tida samlet han dette i tre bunker som han har kalt «Mine samlede verker 1, 2 og 3!» Til sammen nærmere 300, alt fra kronikker, til debattinnlegg og bokanmeldelser. Han holdt også kontakt med den akademiske verden, og har skrevet tre såkalt fagfellevurderte artikler i norske og internasjonalt tidsskrifter.

For Tor, Anne Grete og Hilde var han først og fremst pappa: snill, raus og forståelsesfull. Han hadde en lun humor og stor omtanke for dem, og var alltid der når de trengte ham. Slik vil de minnes ham.

Tusen takk for alle de gode minnene, bestefar. Jeg er så glad i deg.

Takk for gode minner fra 70 årene.

Takk for alt du var for meg i livet, pappa.

Takk for alle gode minner, bestefar. Jeg er glad i deg <3

Elsker deg for alltid, pappa! Du er mitt store forbilde.

Takk for alt du har vært og betydd for meg, pappa! Du vil alltid være i mitt hjerte.