En fin og tung dag ❤️

I dag tok vi farvel med mamma. Det har vært en sterk dag, med både tårer og gode minner.

Takk til alle som møtte opp, og til dere som har sendt varme tanker og meldinger, det betyr utrolig mye. Vi vil holde denne minnesiden og mammas facebook åpen en god stund til, så om du får lyst til å dele et godt minne med oss, så er det veldig lov!

Takk også for alle blomster og gaver som er gitt til Hovedintensiven ved St. Olavs.

Hvil i fred, mamma 🕊️

Takk for over 20 års vennskap! Vilda håpe å få treff Kåre Mops igjen😉🧡

Dette var bare trist å høre. Jeg har lyst til å takke deg for ditt engasjement for hundene. Du kjempet for at alle hundene skulle ha et godt liv. Det lå ditt hjerte nært. Hvil i fred nå.

Hvil i fred Moy

Kjære Ingar, Espen og øvrige familie..!

Jeg kondolerer så mye... Tap av nær familie og i ennå såpass ung alder i våre dager hos et familiemedlem som hadde et stort, varmt hjerte for både dyr og mennesker etterlater seg et dypt savn...

Jeg opplevde noe tilsvarende da min mors yngste bror, Jostein Rønningsbakk døde brått av hjertestans lørdag den 7. oktober 2000 bare 35 år gammel.

Jostein var en kjernekar både i bikermiljøet og utd. hos Forsvaret i Kjevik som flymekaniker, så storbil, bil og senere mc mekaniker & yrkessjåfør kl CEDE, og var frem til 1998 kaptein og driftssjef på Gråkallen hos Forsvaret.

På den tiden var ikke tunnelene langs nye E39 mellom Orkdal og Trondheim bygd ennå, så det ble pendling 1 time 15-30 min hver dag, sommer som vinter...

Rundt overgangen 1997-98 ble nye Toyota Hell Bil etablert på Orkanger bare 10 min kjøring fra huset oppå Brekka, Fannrem.

Jobben hos Forsvaret var stabil og strukturert og Jostein trivdes svært godt, men familien og det at det ble 2,5-3 timer pendling på ukedagene gjorde at han valgte å slutte hos Forsvaret og fikk tilbud om å bli verksmester hos Toyota Hell Bil Orkanger da.

Jostein sin store utfordring var at han påtok seg for mye ansvar og arbeid ved å hjelpe andre over tid, samtidig som han jobbet 150-200% i praksis hos Toyota Hell Bil Orkanger mellom 1998-2000, så pusset han opp huset på Brekka, tok seg av Anne-Grete(AG'en, som han kalte henne, 33-34 år da) og barna Even(1989 og bare 11 år da) og Maja(1998, snaue 2 år).

Å se Jostein ligge kald og død i kista i kapellet på Orkdal sjukehus var et uvirkelig syn...

Jeg husker ennå Maja ikke forsto at Jostein var død, og spurte hvorfor pappa ikke kunne våkne...

Når båra ble kjørt fra Orkdal sjukehus og opp til Orkdal Kirke fulgte 150 motorsykkellister bårebilen hvor sjåføren kjørte og jeg satt der sammen med min nære onkel, inspirasjon til å kunne gå i hans fotspor en dag som yrkessjåfør og kanskje også bli offiser i Luftforsvaret...

Vi familien er sikker på at hadde Jostein valgt å bli værende hos Luftforsvaret på Gråkallen eller på Værnes Flystasjon hvor han ble tilbudt fast jobb som flymekaniker på Værnes Flystasjon da, så hadde han vært i live nå og enten gått av med pensjon i ved nyttår eller våren 2025 når han ville fylt 60 år 31.12.2024. Ellers så kunne han ha fortsatt til våren 26-29 som administrator og avdelingsleder på Værnes til han ble 62-65 år.

Som sagt, Ingar, Espen og øvrige familie og kjente...
Jeg føler med dere og kan til en viss grad forstå på savnet dere nå føler på og alle minnene som kommer i tiden etterpå...

Mvh
Thomas

Takk for bekjentskapet med deg, selv om jeg ikke kjent deg så godt, men vi hadde samme interesse: hunder ❤️ Dette var trist å høre, og at dine barn sitter uten sin mor…det fikk meg å tenke tilbake da jeg mistet min mamma brått etter lang sengeleie 1.5år siden 💔
Hvil i fred ❤️ mine varme tanker og kondolanser til familie

Hvil i fred kjære Moy.

Vila i frid kära Moy 💕

Hvil i fred kjære Moy. Det var alltid trivelig å treffe deg. ❤️🕯

Hvil i fred, Moy. Det har vært en glede å bli kjent med deg. Moyen’s Bark har rukket å bli over 14 1/2 år gammel og er fortsatt kjempesprek. Takk for alt!

Kjære Moy! Dette var fryktelig trist å høre. Du skulle hatt mange, mange flere år sammen dine kjære på to og fire bein. TAKK for massevis av gode minner gjennom mange, mange år. HVIL I FRED og jeg tenner lys for deg i dag. Mine varmeste kondolanser til guttene og dine nærmeste...

Det er mange år siden vi møttes, men husker hundetiden i mitt liv som Moy var en del av med glede.. hvil i fred.

Hvil i fred kjære Moy!❤️

Kjære Espen og Ingar m/familie det var trist å lese denne beskjeden tenker masse på dere, Ta vare på hverandre i tiden fremover❤️

Kjære Moy ❤️ Dette var en svært trist beskjed å få. Vi har hatt kontakt gjennom flere år både på telefon og meldinger. Du var et sant hundemenneske og en herlig dame. Jeg er glad vi ble kjent 🥰 Håper du har det fint og møter dine hunder der. Vi ses igjen. Hvil i fred beste deg 🙏❤️

Hvil i fred, kjære svigerMoy.
Jeg skal så litt karse for deg i dag ❤️🌱

Ei flott hundedame ❤️

Takk for hyggelig kontakt på facebook. Hvil i fred, kjære venn 💖

Takk for alle gode minner.

Hvil i fred kjære ❤️

Kjære mamma.

Det er så uvirkelig at du ikke er her lengre sammen med oss.
Takk for alle de gode minnene og studene som du har gitt meg.
Vi har mang en tur og utflukt bak oss hvor det handlet om å være sammen og være ut på eventyr.
De siste årene dine var preget av sykdom, men du fortsatte. Om det var å ordne blomster til stua mi som du selv mente jeg ikke tok nok vare på. Du spurte «Jeg tror den potteplanta der trenger en ferie hos meg» eller å sende en snap på morgenen å ønske oss en fin dag og at du selv hadde det bra.

Det er så mye å fortelle om deg mamma, og det er så mange minner jeg bærer videre i hjertet mitt som er gode minner hvor vi var sammen. Dette er jeg så takknemlig for.

Hvil i fred kjære mamma ❤️

Kjære mamma, ❤️🕊️

Det er så vanskelig å forstå at du ikke er her lenger. Alt føles uvirkelig nå som du er borte. Du sa det selv og vi visste alle at du ikke kom til å bli gammel, men at det skulle skje nå, var vi ikke forberedt på.

Når jeg ser tilbake, ser jeg smilet ditt og hører latteren din – og den følelsen av at det du nettopp sa hadde en humoristisk eller snerten vri. Det er jeg glad for ❤️

Vi hadde det alltid gøy når vi var sammen. Jeg tenker på alle de felles interessene våre, foto, hunder og natur, som ga oss både store og små opplevelser. Du hadde en jordnær måte å være på, med få krav og evnen til å sette pris på det enkle.

Jeg vil også huske hvordan du klarte å holde humøret oppe, selv med sykdommen du levde med så lenge.

Hvil i fred.🕯️

- Espen