Elske dæ og savne dæ så my Pappa️❤️

Takk for mange gode samtaler, Frank. Takk for mange morsomme kjøreturer og temperamentsfulle timer i garasjen. Og så fornøyd du ble da stofftaket på bussen ble så stramt og fint! Du var klar over dine styrker, men heller ikke redd for å avsløre dine svakheter. Du var en ekte kunstnersjel, på både godt og vondt. Jeg kommer til å savne deg; spontaniteten, energien, stå på-viljen, gjennomføringsevnen, gi faen-mentaliteten, og galskapen. Vi skulle gjort så mye mer. Det var tøft å være med deg det siste året. Tøft å se all smerten og ubehag du hadde. Det skulle ikke gå sånn som det gjorde. Du hadde jo planene klare for mange år framover allerede... Hvil i fred, gode venn.

Dette er den fineste, beste, og den mest ærlige personen som noen gang har gått på denne jorda. Jeg og Frank hadde så masse gode stunder de siste 4 årene av hannes leveliv, han hadde intuisjon om at barna og Belinda og barna skulle leve godt. Innerst inne så tror jeg selv at han hadde sett sitt sin skjebne å ba ikke om hjelp, heller sto på for sine barn til det siste var over. Frank innerst innerst inne viste sin dommedag og sørget for at alle rundt han hadde det bra, latet som ingenting, men etterlot seg seg sin største kjærlighet til barna. Jeg kunne nesten ikke snakke en setning i de siste 3 årene uten at han nevnte barnene sine, hvor viktige de er og hva de skal senere i livet. Han etterlot ikke bare en økonomisk sikkerherhet, men kjærlighet i hvert åndedrag for dere barna. Han etterlot også deres stolthelt som den pappaen han var, skaterern, VW-mester i entusiast, i tillegg til det han kalte fritid, som var grafisk design, vant verdenspriser i dette også. Mannen var rik på alt som finnes av talent. Igjen jeg kondolorerer, han var min beste venn,

Var på vei til å vise deg den siste ære. Men havna på feil begravelse. Akkurat det vet jeg du hadde ledd av. Hvil i fred Frank:)

Hvil i fred!

Hvil i fred kompis

En siste trylleklæm️

Takk for alle de artige samtalene vi hadde i gangen og på spiserommet sammen. Ufattelig trist at det endte slikt, du som sto på så mye som du gjorde! Hvil i fred kompis!

VW️❤️

Takk for mange gode minner og samtaler! Det var alltid en glede å møte deg! ️

Kjære Frank, du dro så altfor tidlig. Takk for et godt vennskap siden 1989, når vi så Rodney Mullen holde sin skate-demo her i Steinkjer. Når du flyttet på hybel hos din farmor og vi begge gikk på samme videregående skole, da ble vårt bånd enda sterkere. Du har alltid vært kreativ, skapende, og en stor inspirasjon for oss som sto deg nær. Det lure smilet ditt, glimtet i øyet, og den herlige energien med å være rundt deg. Du var en som lyttet og brydde deg, og vi har hatt så mange fine samtaler sammen. Elsker deg og savner deg så mye allerede Olsenbanden på VHS, pølse med brød og en rødcola på glassflaske til minne om deg, min kjære venn❤️?️

Du var den beste, Frank!

Du var en ener ikke bare til én ting, men til alt du gjorde. Skateboard,
tegning/design, få en rusten gammel bil til å skinne som ny, eller å være fullstendig
lidenskapelig (og helt umulig å diskutere med) når Newcastle spilte. Og du gjorde alt
med en lidenskap og et fokus som få andre hadde. Halvveis var aldri et alternativ
hvis det ikke kunne gjøres skikkelig, var det ikke verdt bryet.
Du var irriterende god på alt, men også helt beundringsverdig.

Jeg husker da vi møttes for første gang, som om det var i går. Vi var 11 år gamle og
fant hverandre over et arkadespill på Aakervik bua «sjappa», som vi kalte det. Det
tok ikke lang tid før vi skjønte at vi hadde alt til felles: spill, skating, tegning, musikk
og en humor så sær at ingen andre skjønte mye av den. Jeg husker hvordan vi lærte
å gjøre ollies sammen det var ikke akkurat store triksene den gang, men
mestringsfølelsen var enorm. Og du var alltid den første til å få det til. Den gleden i
øynene dine når du mestret noe, den sitter i meg fortsatt.

Ungdomstiden vår var full av minner noen store, noen små, og noen som fortsatt
får meg til å smile. Som da vi bygde en tribune midt i stuen din til fotball-VM.
Komplett med originale seter fra Lerkendal, selvfølgelig. For hvis det skulle gjøres,
skulle det gjøres skikkelig.

De gangene jeg hjalp deg med å fargelegge russefrakker og alle verdensproblemer
vi fikk løst over noen pils mens vi lo oss skakke og selvfølgelig konkurrerte om
hvem som kunne slippe den høyeste eller mest dramatiske fisen. Ingen tok det mer
alvorlig enn deg.
Når det fantes bensin cruiset vi rundt i boblen din med September When eller
Prodigy på full guffe. Jeg husker spesielt godt en gang opp Klompen-bakken den
bratteste bakken i byen: "Går bra herre sjuh Gaus" sa du, helt til vi begynte å rulle
bakover igjen.
Kveldene på Hauken og Vika fritidsklubb var alltid like morsomme, spesielt når du
dro frem din beste Charlie Chaplin hver gang James Browns "I Feel Good" spilte.
Og så var det Newcastle, Frank. Hvis de tapte og det gjorde de ofte kunne du
bruke timer på å forklare hvordan dommeren hadde ødelagt kampen. Men du var
alltid tilbake foran skjermen neste helg, like lidenskapelig som før.

Festene var heller ikke noe halvhjertet vi var eksperter på å gjøre de lange
kveldene og nettene enda lengre.
Den kvelden dette bildet ble tatt på Meyers eller Aftern hadde vi spleiset på én øl,
som vi delte, for det var alt vi trengte. Og som alltid, delte vi alt ikke bare ølen, men
tankene, latteren og livet.

Selv om livene våre tok forskjellige retninger etter hvert, forble du en konstant i mitt
liv. Da jeg flyttet fra Norge, fortsatte du å holde kontakten. For en ære det var da du
ba meg om å lage lyd til Tsjernobyl-prosjektet ditt. Uansett avstand, gjorde du alltid
en innsats for at vi skulle møtes når jeg kom til Norge om det bare var for en rask
kopp kaffe eller en lang prat. Du viste gang på gang hvor viktig vennskap var for deg.

For det var det som gjorde deg så spesiell, Frank: Du var ikke bare en venn. Du var
en bror. Nei, enda mer du var min sjelevenn. Vi delte noe som gikk dypere enn ord.
Du pleide å si når det var tungt: "Ingen forstår meg som deg" og det samme følte jeg
for deg.

Du påvirket meg så mye. Din fandenivoldske humor og råe latter, din holdning til
livet, og måten du lærte meg at ingenting skulle gjøres halvveis det har preget meg
hele veien.
Jeg glemmer aldri hvordan du alltid klarte å gjøre hverdagslige ting til noe mer. Du
fikk en fartsbot til å høres ut som en konspirasjon mot menneskeheten. Du hadde en
evne til å gjøre selv de kjedeligste øyeblikk til noe uforglemmelig.

Vi fant nok mye ut av livet sammen, og det er jeg evig takknemlig for.
Du var unik og original: en skrue på den aller beste måten og en ener som ingen
kunne kopiere. Du skrøt aldri av det, men det trengte du heller ikke fordi alt du
gjorde viste det.
Jeg vet godt du ikke alltid likte å høre på skryt, men jeg sier det likevel: Du var den
beste, Frank... Den beste til alt du gjorde. Den beste til å være en venn. Og mest av
alt, den beste til å være deg selv.

Jeg er så uendelig takknemlig for å ha hatt deg i livet mitt. Du vil alltid være med
meg i minnene, i måten du formet livet mitt, og i hjertet mitt!

Takk for alt, beste Franken. Æ ska prøv å itj værra så skvåssått no... <3

Så utrolig trist. Takk for gode barndomsminner - Jann Erik ️❤️ ️ ️Varme tanker til familien, vi tenker på dere og føler med dere i sorgen - Maiken og Jann Erik ️❤️

Du var den beste, Frank!

Du var en ener ikke bare til én ting, men til alt du gjorde. Skateboard, tegning/design, få en rusten gammel bil til å skinne som ny, eller å være fullstendig lidenskapelig (og helt umulig å diskutere med) når Newcastle spilte. Og du gjorde alt med en lidenskap og et fokus som få andre hadde. Halvveis var aldri et alternativ hvis det ikke kunne gjøres skikkelig, var det ikke verdt bryet.
Du var irriterende god på alt, men også helt beundringsverdig.

Jeg husker da vi møttes for første gang, som om det var i går. Vi var 11 år gamle og fant hverandre over et arkadespill på Aakervik bua «sjappa», som vi kalte det. Det tok ikke lang tid før vi skjønte at vi hadde alt til felles: spill, skating, tegning, musikk og en humor så sær at ingen andre skjønte mye av den. Jeg husker hvordan vi lærte å gjøre ollies sammen det var ikke akkurat store triksene den gang, men mestringsfølelsen var enorm. Og du var alltid den første til å få det til. Den gleden i øynene dine når du mestret noe, den sitter i meg fortsatt.

Ungdomstiden vår var full av minner noen store, noen små, og noen som fortsatt får meg til å smile. Som da vi bygde en tribune midt i stuen din til fotball-VM. Komplett med originale seter fra Lerkendal, selvfølgelig. For hvis det skulle gjøres, skulle det gjøres skikkelig.

De gangene jeg hjalp deg med å fargelegge russefrakker og alle verdensproblemer vi fikk løst over noen pils mens vi lo oss skakke og selvfølgelig konkurrerte om hvem som kunne slippe den høyeste eller mest dramatiske fisen. Ingen tok det mer alvorlig enn deg.
Når det fantes bensin cruiset vi rundt i boblen din med September When eller Prodigy på full guffe. Jeg husker spesielt godt en gang opp Klompen-bakken den bratteste bakken i byen: "Går bra herre sjuh Gaus" sa du, helt til vi begynte å rulle bakover igjen.
Kveldene på Hauken og Vika fritidsklubb var alltid like morsomme, spesielt når du dro frem din beste Charlie Chaplin hver gang James Browns "I Feel Good" spilte.
Og så var det Newcastle, Frank. Hvis de tapte og det gjorde de ofte kunne du bruke timer på å forklare hvordan dommeren hadde ødelagt kampen. Men du var alltid tilbake foran skjermen neste helg, like lidenskapelig som før.

Festene var heller ikke noe halvhjertet vi var eksperter på å gjøre de lange kveldene og nettene enda lengre.
Den kvelden dette bildet ble tatt på Meyers eller Aftern hadde vi spleiset på én øl, som vi delte, for det var alt vi trengte. Og som alltid, delte vi alt ikke bare ølen, men tankene, latteren og livet.

Selv om livene våre tok forskjellige retninger etter hvert, forble du en konstant i mitt liv. Da jeg flyttet fra Norge, fortsatte du å holde kontakten. For en ære det var da du ba meg om å lage lyd til Tsjernobyl-prosjektet ditt. Uansett avstand, gjorde du alltid en innsats for at vi skulle møtes når jeg kom til Norge om det bare var for en rask kopp kaffe eller en lang prat. Du viste gang på gang hvor viktig vennskap var for deg.

For det var det som gjorde deg så spesiell, Frank: Du var ikke bare en venn. Du var en bror. Nei, enda mer du var min sjelevenn. Vi delte noe som gikk dypere enn ord. Du pleide å si når det var tungt: "Ingen forstår meg som deg" og det samme følte jeg for deg.

Du påvirket meg så mye. Din fandenivoldske humor og råe latter, din holdning til livet, og måten du lærte meg at ingenting skulle gjøres halvveis det har preget meg hele veien.
Jeg glemmer aldri hvordan du alltid klarte å gjøre hverdagslige ting til noe mer. Du fikk en fartsbot til å høres ut som en konspirasjon mot menneskeheten. Du hadde en evne til å gjøre selv de kjedeligste øyeblikk til noe uforglemmelig.

Vi fant nok mye ut av livet sammen, og det er jeg evig takknemlig for.
Du var unik og original: en skrue på den aller beste måten og en ener som ingen kunne kopiere. Du skrøt aldri av det, men det trengte du heller ikke fordi alt du gjorde viste det.
Jeg vet godt du ikke alltid likte å høre på skryt, men jeg sier det likevel: Du var den beste, Frank Den beste til alt du gjorde. Den beste til å være en venn. Og mest av alt, den beste til å være deg selv.

Jeg er så uendelig takknemlig for å ha hatt deg i livet mitt. Du vil alltid være med meg i minnene, i måten du formet livet mitt, og i hjertet mitt!

Takk for alt, beste Franken. Æ ska prøv å itj værra så skvåssått no... <3

Vi minnes deg med glede. Våre tanker går til din familie

Det var en tung beskjed å få at DU hadde forlatt oss alle Takk for alle artige stunder lamme dæ. Fra tenåringstia og fræm te nå, når kroppen din ikke tålte mere. Kjæm aldri te å glemme dæ️

Kjære Frank Det e så utrulig trist at du itj e her lenger. Du møtt oss alltid med varme og et smil som smitta. Så trivelig, lett å snakk med og kul, itj minst. Det va bestandig fint å værra lamme dæ og dine. Kvil i fred, Frank. Du bli aldri glømt. ?️

Det var trist å få vite att du had gått bort Frank ?
Æ og du treftes på lindrende avdeling på St.Olav i desember hvor vi begge var innlagt, du inviterte mæ til å komme sitte å prate med dæ, fant fort ut att du som meg likte gamle biler som feks Volkswagen. Du kom å besøkte mæ på rommet når du ville snakke. Siste gang jeg så dæ var vel 10 januar i år da vi møttes gangen, du var på vei ut, og vi sa bare god bedring til hverandre. Viste jo ikke det da det ble siste gang. Vi treffes Frank ?
Min tid er snart over å.

Takk for praten å latter'n, på altan i sommer i finvere. Såvva gått Frank

Gode, fine Frank. Ufattelig trist at det ble slik?. Mange tanker til barna og familien din og alle som er glad i deg. Det er mange️.
God reise videre. Du blir aldri glemt. Fly høyt?️

Hvil i fred kjære Frank ️❤️

Kjære Frank
Takk for fem år som kolleger. Du var herlig utfordrende og kompromissløs. Samarbeidet var intenst, utrolig artig og alldeles uforglemmelig!
Hvil i fred

Takk for at jeg fikk bli kjent med deg snille'omsorg fulle frank du bryde deg om alle rundt deg hadde det bra hadde bestandig et smil på lur hvil i fred frank

Fine fetter Frank. Takk for mange gode barndomsminner og fine samtaler de siste åra. Du har alltid vært kul, kreativ, omsorgsfull og snill, og det skjedde alltid noe spennende med vi og rundt deg. Du var kunstnerisk svært dyktig og din kjærlighet til Gullbarna dine og familien var enorm. Ses seinere. Nå kan du hvile og ha ro i sjela.

Takk for vennskapet, latteren og mange gode jobbår sammen med et stolt og nysgjerrig idéhode, Frank.

Sov godt, fine Frank?