Pappa var en gammeldags pappa. Han drev ikke med barnepass og bleieskift. Han hadde ambisjoner på jobb, og jobbet mye, både på kontoret og hjemme på spisebordet. Han hadde store tegninger og rare måleinstrumenter.
Men han sang for oss. Sommertøy, eller Summertime, som Sara sang, var favoritt når det var leggetid. Han var flink til å synge.
Han tok oss med til svømmehallen, i lysløypa og på skøytebanen, hvor han suste av gårde på hockey-skøyter. Vi var veldig kry av pappa. Av at han var flinkt til å gå på skøyter, flink til å svømme, og han kunne stupe. Og han var nok den peneste pappaen av alle.
Pappa var veldig glad i musikk, særlig jazz. Ifølge Jan-Otto var det ingen tilfeldighet at han og jeg spilte saksofon og klarinett i korpset. Kristin spilte tromme. Kanskje håpte han på et eget husorkester. Han fikk ikke det. Han sang i kor i alle år, og musikk var nok viktig for ham.
Den siste uken pappa levde, satt vi hos ham alle sammen, samtidig og på skift, hele døgnet. Hørselen er det siste som forsvinner, sier de, så vi har pratet til og spilt musikk for ham. Vi har spilt Summertime. Vi vet ikke om han hørte det, men det kjennes bra for oss. Vi er glad i deg, pappa.
Kjære bestefar. Takk for alle fine minner, spesielt alle nattasanger🕊️ Glad i deg.
Kjære, flotte pappan min. Takk for alle snille stunder. Jeg har deg gjemt i hjertet mitt️
Ei siste helsing frå Rigmor Tødenes m/fam.