Du sa det selv - ingen slipper ut levende heri fra. Nå er du trygt hjemme der du hører til. Takk skal du ha for din godhet - du var et fint menneske som jeg er glad jeg fikk kjenne . Hvil i fred
Kjære Bjørn. Jeg er glad for at jeg ble venn av deg på Facebook. Din gode humor helt til det siste er det jeg vil huske deg mest for. Hvil i fred
Takk for at du var den du var, og hvil i fred
Hvil i fred Bjørn.
Takk for gode samtaler Bjørn.
Hvil i fred.
God tur, Bjørn - takk for at jeg fikk være din venn
Hvil i fred Bjørn! ️
Takk for mange fine samtaler gjennom vinduet og på trappa, kjenner jeg kommer til å savne det. Sov godt Bjørn...
Takk for den du var. Hvil i fred
Takk for alt Bjørn.
Er glad for at jeg kunne bli kjent med deg og for at vi fikk til et flott samarbeid med fordeling av mat og andre godsaker rundt om i Trondheim i de siste årene. Så trist at du måtte dra så altfor tidlig, savner de inspirerende og morsomme historiene nede på Piren. Ha det godt Bjørn. Takk for all god innsats du har gjort for alle rundt deg i hele Norge. Så utrolig mange som setter pris på din innsats.
Hvil i fred gode Bjørn...
Hvil i fred, Bjørn
Bjørn gjorde mye godt for andre i sitt liv, uselvisk og uten tanke for seg selv. Savnet er stort.
Minneord Bjørn Eklo
En ildsjel og en varmhjertet bypatriot er gått bort. Bjørn Eklo, døde tirsdag 14. september, 71 år gammel. Han vokste opp på Strindheim, men tilbrakte de 30 siste årene av sitt liv på Bakklandet, hvor han satte sitt preg på nærmiljøet med lokalt engasjement for bydelen. Det er ikke for ingenting at han av enkelte ble kalt for Mr. Bakklandet.
Listen over saker han kjempet for, og av og til også imot, er lang. En av hans siste «seire» var å få flertallet med seg på plasseringen av minnesmerket for Otto Nielsen.
Da kommunen i 2000 innførte gjennomkjøring forbudt over Gamle Bybro og mange bilister fortsatte å kjøre over brua av gammel vane, stilte han seg på brua og delte ut seigmenner til bilistene, som tok hintet.
Med sin nærmest medfødte stahet var ikke det å gi opp en sak eller å gi slipp på et standpunkt noe som lå for Bjørn. Når han først hadde bestemt seg angående en sak, var det ingen som møtte ham som var i tvil om hva han mente. Engasjementet hans var stort og sterkt.
I barndomshjemmet, hvor han var yngst av tre søsken hadde han lært og erfart at å dele med andre var et hedersbevis. Hans hjertevarme, å kjempe de svakeste sak, var noe som preget liv og væremåte.
Bjørns største lidenskap og interesse livet igjennom var mat og matlaging, en interesse som førte ham både Sør-Norge rundt, og til utlandet, i ulike jobber og oppdrag.
Allerede som 14-åring begynte han i sin første jobb, på kjøkkenet på Hotel Bristol i Trondheim. Da hadde ha valgt bort blomstene, en av hans andre store interesser, til fordel for maten. Etter å ha vært kokk på flere Trondheimsrestauranter, som Naustloftet, Kunstnerkroa og 1842 med flere, dro han utenlands i 1972 og jobbet som stuert på båter i oljeindustrien i Skottland og Irland.
Etter en ny runde med kokkelering i Trondheim, reiste han til Horten i 1975, hvor han hadde sin siste fulltidsjobb som kokk. Da han fikk tilbud om å bli kjøkkensjef på et spisested i Kongsberg takket han ja. Resten av sin aktive yrkeskarriere var han kjøkkensjef og konsulent ulike steder på Østlandet, og fikk etter hvert mange baller i lufta.
Som den første i landet utviklet han serigrafi på marsipanlokk, en teknikk som gjorde det mulig å gjengi fotografer på kaker. Han ble konditorkjendis over hele landet da han direkte i NRKs frokost-TV en aprilørdag i 1984 viste fram en kjempestor marsipankake med forsiden av dagens Adresseavisen «trykket» på lokket. Forsiden var også historisk, med riksnyheten om Norges første hjertetransplantasjon, til en kvinne fra Trondheim.
TV-kokk Ingrid Espelid Hovig og programleder Per Øyvind Heradstveit var overbegeistret.
Kakene med bilder på forsiden slo så godt an at han totalt ble med på 20-talls sendinger på NRK. Også Se og Hør, SAS med flere bestilte kaker med bilder til spesielle anledninger.
Et av kakeoppdragene brakte ham til Sogndal, som feiret opprykket til 1. divisjon med spesialkake,.
Bjørn like stedet så godt at han noen år senere tok over vertshuset Fjøra, som han drev i ett og et halv år.
I 1990 vendte han tilbake til Trondheim for godt og bosatte seg på Bakklandet.
Et par år senere satte slitasjegikt punktum for fulltidsjobbing innen restaurantbransjen.
Selv om han ble uføretrygdet, førte hans sterke interesse for mat og hans mange kontakter i matbransjen til at han fattet interesse for matsvinn. Overbevist om at det fantes langt bedre måter å behandle mat som var i ferd med å gå ut på dato enn å kaste den, begynte han å oppsøke ulike matbutikker i Trondheim og spørre om han kunne få maten for utdeling til institusjoner, sykehus og privatpersoner. Etter hvert fikk også restauranter og grossister Bjørn på døra med spørsmål om det samme.
I løpet av noen få år bygde han opp et vidstrakt nettverk som formidlet flere tusen tonn mat i året, ikke bare til Trøndelag, men også andre deler av lander.
Lenge før matsentraler ble etablert, hadde Bjørn bygd opp et nettverk etter de samme prinsippene, med Frelsesarmeen og Omsorgskafeen i Trondheim som nære samarbeidspartnere.
Maten ble hentet gratis og distribuert gratis. På det meste, i 2017, sørget nettverket for distribusjon av 650 tonn mat.
For sin fantastiske frivillige innsats gjennom mange år ble han i 2006 tildelt Trondheim kommunes frivillighetspris.
Det var gjennom matutdelingen Bjørn kom i kontakt med nonneklostrene på Tautra og Tiller. I oppstartfasen for klosteret på Tautra arrangerte han kokkekurs for nonnene.
Hans aller siste tur utenfor Øya sykehjem, hvor han tilbrakte de siste ukene av sitt liv, var til Birgittaklosteret på Tiller hvor nonnene overrasket ham med feiring av 71-årsdagen.
Det store engasjementet for klostrene gjorde at det etter hvert ble sendt anbefalinger til Vatikanet om å invitere ham til audiens hos Paven, en anbefaling som biskop Tor Singsaas i Nidaros også bifalte.
Totalt var Bjørn i audiens hos Pave Frans fem ganger, første gang i 2015. I bagasjen hadde han Munkebyosten fra Levanger. Det førte til medieomtale en lang rekke steder, noe som fikk bestillingene av osten til å skyte i været som aldri før.
Han beholdt sitt engasjement og hjertelag livet ut. Noe av det siste han gjorde var å inngå en avtale om donasjon av hjertet sitt. Selv i planleggingen av sin egen begravelse skinte omsorgen for andre igjennom.
En hjertevarm trondhjemmer har fullført sitt livsløp. Jeg lyser fred over hans minne og eksempel.
Takk for en trivelig tid sammen på Bakklandet
Med hilsen Janne , Martin og Maiken Bang