Steinar Godtfred Karlsen

Fine pappan min. No har æ latt d fått synk inn litt, å æ kjenne at d e en vanskelig kamel å svelg, at du no e borte. D e så my æ sku sagt, men ordan blir litt tapt. Æ savne dæ så inderlig, å sku så ønsk at æ kunna fått en siste samtale me dæ. Æ savne d å send dæ hyppige oppdateringa om koss hverdagen e her i hus, me bilda å historia. Æ savne å hør stemmen din, dæm gode ordan du brukt, dæm gode tipsan dine å råda dine. Du, fine du, har gitt mæ inspirasjon, glede, å motivasjon å vist mæ en styrke uten like. Å d e nå æ tar me mæ videre, å bruke ofte i hverdagen som mor å samboer. Du va jo tross alt en pappa for mæ, sjøl om vi ikke va «blod». Å d kjæm du alltid t å vær! Idag e en av dagan æ hadd trengt dæ, trengt å prata ut me dæ om nå. For d her e sånt som du e god på. Men i dag e å en dag, æ velge å kjenn litt ekstra på sorgen over at du no e borte, høre på musikken du hørt på, å kanskje d blir en liten sjokolade eller en pudding. For d va du veldig gla i! Haha. Veit du ka pappa? Æ e trygg på at du endelig har fått sjelefred, du får endelig ro. Ingen flere bekymringa. Ingen stress. Å æ håpe du våke over mæ, for d trur æ på mange måta at du gjør. Tusen takk for at du va akkurat du, som tok så godt vare på dæm rundt dæ. Tusen takk for alt du har lært mæ, å gjort for mæ. Du va en flott mann me masse omsorg for dæm rundt dæ. Tusen takk for alt. Du e ælska, å ikke minst savna. Hvil i fred. Vi sees igjen

Kjære Steinar, Det er vanskelig å finne de riktige ordene. Alt er et eneste kaos av følelser om alt som kunne ha vært eller ikke vært. Jeg skulle så inderlig ønske at vi alle hadde fått vokse opp sammen i en normal familie, men dessverre var ikke det en del av livsplanen vår. I stedet må jeg altså ta til takke med minner fra sporadiske møter, men uten at de er dårligere av den grunn. Det å vokse opp på landet slik Cato og jeg gjorde, var trygt, men også ensomt fordi noe alltid manglet. Det å vite at jeg hadde søsken i byen, var derfor til stor trøst. Hos meg hadde dere tilnærmet «gudestatus». Gleden var derfor ekstra stor da du som ung voksen valgte å gå Akvakultur (fiskerilinja) i Osen, og jeg kunne peke på deg med stolthet og si; - Den langhårede rockeren der, - det er broren min! Da jeg flyttet tilbake til byen mot slutten av 90-tallet, tok vi opp kontakten. I et par års tid var vi så nære som kunne være. Vi gikk ut sammen, eller så lå vi på hver vår side av sofaen, lyttet til musikk og snakket om alt eller ingenting. En kort stund spilte vi også i band sammen. Jeg husker enda teksten til Strawberry Fields, og det er først nå, i skrivende stund, at jeg forstår hvor dyp den teksten faktisk er Jeg var også på et tidspunkt en del av «innemiljømaskin»-teamet, eller Filter Queen Norge som det så fint het den gang, og her fikk lov til å se ditt talent som selger, for det må absolutt sies å være talent når man bli den femte beste selgeren i Europa! Jeg minnes dessuten firestemt korsang. Dette var tett oppunder jul. Vi manglet en av stemmene, men du tok utfordringen på strak arm. Aldri har det vært stillere blant publikum på Frakken, enn det var akkurat da. Bare en gang kan jeg huske at du var sur, altså riktig sur på meg. Hendelsen innebærer dårlig vintervedlikehold av fortau og et par «pub-til-pub» sko. Jeg ser det enda levende for meg, ha ha ha. Da du fikk kreftdiagnosen i november, så hadde det med unntak av Cato bortgang gått mange år uten kontakt. Vi skrev litt med hverandre til å begynne med, men så igjen ble det stille. Hvordan det gikk til vet jeg ikke, kanskje var det et inderlig ønske og håp fra min side, for i mitt hode ble denne stillheten til at kreften var i tilbakegang, og at du derfor hadde andre viktigere ting å holde på med, enn å skrive med meg. Sjokket ble derfor ekstra stort da lillesøster en dag ringte og fortalte at nå var det ikke mer legene kunne gjøre for deg. Kjære Steinar, de siste to og en halv ukene av livet ditt, kan kanskje ikke erstatte et helt liv, men jeg vil du skal vite at de har betydd absolutt alt for meg. Jeg er så utrolig takknemlig for at du lot meg være der sammen med deg, ikke minst over måten du tok imot meg på. Hvordan du delte av ditt eget liv, våget å snakke åpnet og ærlig om absolutt alt, ikke minst interessen du viste for meg og mitt liv. Det har vært tårer, men mest har det vært latter, og en av de tingene jeg trykker til hjertet mitt er smilet ditt som et det vakreste av de alle. Du smiler virkelig med hele deg. Jeg er så utrolig takknemlig og uendelig stolt over kunne kalle deg bror, eller b r o r e som du selv helst kalte deg <3 Inntil vi møtes igjen, Klem fra Monica

Tusen takk for alt steinar .

Du likt it dress far :-) Trur ikke det fines mange bilder av det i finstasen.

The Viking

Noen bilder fra fisketurer oppigjennom årene.

Faen skal en si Steinar, vi hadde mye vi skule gjøre på "gamledagene"! Fisketur til Cuba i Hemingways fotspor snaket du mye om. Husker vårt første møte som det var i går selv om det nå er over førti år siden, vi får takk den daue kråka for de årene vi fikk. Fisketurene, skruing av 76 Dodge Dart, fester og god gammeldags rock`n roll, du vil alltid huskes som hel ved Steinar. Det ble mange år i Myrvangsvingen, å den legendariske påska tidlig på nittitallet omtales vell på politiets julebord årlig. "Drekka karsk å lik det din skitsekk" Lure fortsatt på når Jon Øygarden stjal den setningen din. Hvil i fred Steinar

Hvil i fred ️

Takk for alt og hvil i fred kjære Steinar

Kjære Storebror ️ Jeg rakk det akkurat. Tar med meg minnene om oss to på Aure. I båten nedom brygga eller i sjarken i sol og varmt bris med måsen på taket 🌞. Hvil i fred ️

Hvil i fred

Ser for mæ at du står sånn og kikke ned på oss, me "bøtta" me kaffe og et smil. God reise videre. Æ ska pass på mine godt, men d e lov å kikk innom iblandt.

Ser for mæ at du står sånn og kikke ned på oss, me "bøtta" me kaffe og et smil. God reise videre. Æ ska pass på mine godt, men d e lov å kikk innom iblandt.

Steinar. Takk for det du va for mæ og ungan mine. Takk for alt du va for dyran. Håpe dæm sto der å venta på dæ når du sovna inn. Emma, Leon, Henry, Elsa og alle dæm andran du hadde før æ ble kjent me dæ. Takk for at æ fikk bli kjent me dæ, takk for at du hjalp mæ forstå min verdi i den tida korr æ trengte det mest. Du va spesiell, Steinar. Verden får litt mindre farge no når du e borte.

Kjæreste Steinar ️ så trist å høre at du har forlatt oss 😪 alltid i mitt hjerte .mini ️

Hvil i fred ❤️🕯🌹

Hvil i fred kompis ️

Fineste pappan min️ som æ savne dæ️ no får du endelig fred️ elsket & savnet️