Han var min sjef ved RiT i ca 3 år, 1979-82, og stifter av Gastrogruppa, der epokegjørende forskning foregikk, i samarbeid mellom allmennpraktikere og gastroenterologer. På alle møter dominerte han, med sin høye røst og sine sterke meninger. Forskning var hans store interesse, men han hadde også stor klinisk fagkunnskap. Arbeidet mer enn de fleste, kom gjerne en time før alle andre om morgenen og var den som var best orientert om de nyankomne pasientene.
Takk for godt samarbeid både i legeråd ved RIT og som klinikkoverleger i hver vår klinikk..Vi hadde mange møter for ikke å si sammenstøt med dengang sykehuseier Fylkeskommunen. Hermod var en flink og sterk talsmann for sykehuset i tider hvor Adressa karakteriserte underskudd på 10 millioner for " gigantisk"
Hermod var også min lege i flere år. Også i den egenskapen gjorde han en veldig god jobb. Jeg er meget takknemlig og lyser fred over Hermods minne.
Odd og Berit Louise Pettersen - Westad2023-03-17Nasjonalforeningen for folkehelsen- Demens og Alzheimerforskning
Takk for godt vennskap i barne-og ungdomstiden, og takk for at du tok kontakt i senere år, slik at vi i alderdommen fikk oppfrisket minnene. Takk til Eva Caroline for at vi fikk bli kjent med deg. Vi føler med deg og familien i sorgen.
Terje Johannessen2023-03-16Nasjonalforeningen for folkehelsen- Demens og Alzheimerforskning
Mange, mange takk til Hermod og Eva for de gode årene med Gastrogruppen Trondheim! Hermod var en bauta i norsk medisin og så viktigheten av samhandling i helsetjenesten og behovet for å utvikle den kliniske forskningen i allmennmedisin. Hermod var avgjørende for min faglige utvikling og karriære.
Hilsen Terje Johannessen
Linn O. Getz, lege og professor ved ISM - på vegne av flere kolleger
2023-03-16
Etter å ha fullført sin markante karriere som kliniker og professor ved NTNUs medisinske fakultet, valgte Hermod å knytte seg til Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM) som emeritert professor. Vi var en fin gjeng i 3. etasje her på instituttet som - særlig i lunsjpausene - fikk del i Hermods refleksjoner, vidsynthet og slagkraftighet. Spesielt var han interessert i forskning på de lindrende og legende krefter som kan oppstå i møtet mellom pasient og lege (placeboeffekten). Hermod var på alle måter en generøs og gjev kollega. Vi husker med vemod Hermods beretninger om hvordan han selv merket at "hodet" begynte å svikte. Han var med andre ord en skarp iakttager også av seg selv. Han forble konstruktiv og vennlig helt til han selv valgte å trekke seg tilbake fra fagmiljøet. Vi savnet ham da han sluttet å komme, og vi minnes ham nå med glede. Vi har til Hermods minne samlet inn en sum som går til demensforskning, i hans ånd. Hvil i fred, Høvding Hermod!