Takk for gode år ved NTHs Studieadministrasjon, du som direktør og jeg som assisterende. Du var en veldig god sjef: Flink til å delegere, og støttende når det var nødvendig. Det var høyt under taket og åpenhet for innspill og nye ideer. Du hadde arvet din forgjengers holdning til administrasjonen: Vi var til for fagmiljøene, oppgavene skulle løses. Og oppgavene ble løst under din ledelse, av en sammensveiset gjeng. Takk for alle gode minner. Jeg er lei for at jeg var bortreist da du ble bisatt, men jeg har nå sett den vakre seremonien på nettet. Jeg lyser fred over ditt minne, og hilser til Eli og familien.
Takk for alle de fine minnene og den måten du tok meg inn i familien på. Jeg vil savne sene kvelder på Frosta med Amerikaner og Selbuvist og høylytte diskusjoner om spillets gang. Hvil i fred.
Hvil i fred, min kjære pappa og kompis. Du har vært mitt største forbilde og jeg håper å kunne leve opp til din standard. Jeg fikk oppleve å se deg som leder for Studieadministrasjonen på NTH og jeg har tatt med meg dine lederegenskaper videre i min karriere. Jeg innså tidlig at jeg ville bli som deg. Jeg vil savne våre konkurranser i badminton, fotball, squash, kortspill og fisking. Jeg vil savne de gode samtalene, rådene dine og humoren din. En øl og whisky sammen løste de fleste verdensproblemer. Takk for alle de fine årene vi fikk sammen. YNWA.
Takk for hyggelige minner. Odd bidro alltid med godt humør og gjestfrihet da vi kompisene var på besøk. Vi var også på fotballkamp sammen en gang i London på midten av 90-tallet og husker det som et veldig koselig minne. Hvil i fred.
Odd etterlater mange gode minner til familie og venner. Det er det beste et menneske kan gi.
Olav H. Hauge skriver:
Tri regnbogar bru yber bru!
Kvar skal me draga, meiner du?
Den fyrste gjeng visst til paradis,
den andre endar i snø og is.
Den tridje? Den kom då denne veg,
dein ned i hagen med deg og meg!
Kjære Odd! Takk for at du var med å gjøre min studietid til en meget hyggelig og minnerik periode. Vi er meget takknemlige for at vi har beholdt vårt gode vennskap med deg og Eli. Det har vært mange trivelige treff og reiser både i inn- og utland.. Vi vil savne ditt gode humør og lune replikker!!
Det er med stor sorg vi ser at vår tidligere leder, gode kollega og støttespiller til etterutdanningsprogrammet i prosjektledelse, Odd Lauritzen, har godt bort. Odd var en sentral leder ved NTH og NTNU som studiedirektør fra 1990 frem til 2000, da to høgskoler ble sammenslått til dagens NTNU. Odd satt i EEU-programmet i prosjektledelse sin styringskomité gjennom hele 90-tallet. Han hadde et stor hjerte for etter- og videreutdanning, og fremmet prosjektledelsesfaget og etter- og videreutdanning innen dette fagfeltet på en slik måte at næringsliv, industri og offentlig sektor kom til NTNU for få ting gjort. Odds engasjement for etterutdanning og løsningsorientert væremåte bidro sterkt til at NTNU tidlig utviklet og testet ut en rekke nye konsepter innen etter- og videreutdanning i den perioden hvor han var studiedirektør. NTH og deretter NTNU var tidlig ute med å lage egne bedriftstilpassede kurs; bl.a. filming av forelesninger som ble distribuert på VHS kassetter, samt ta i bruk den nye internetteknologien når den kom på 90 tallet og knyttet denne teknologien sammen med opplæring i prosjektfaget til de som var i jobb og ønsket faglig påfyll i travel jobbhverdag. Odd hadde en væremåte og en faglig trygghet som gjorde at en litt ambisiøs nytilsatt ung koordinator torde å banke på døra og be om et innspill, lufte nye løsninger for å få disse godkjent i et byråkratisk system, slik at man kunne bidra til et sårt tiltrengt kompetanseløft i industrien. Odd gjorde at vi som jobbet med etter- og videreutdanning på den tiden fikk ting til å skje. Etterutdanningsprogrammet i prosjektledelse eksisterer i beste velgående den dag i dag og Odds støtte var sentral for den reisen som programmet og prosjektfaget har fått ved NTNU.
Odd vil bli savnet og vi ønsker med dette å lyse fred over hans minne.
På vegne av prosjektledelsesmiljøet ved NTNU
Agnar Johansen og Jan Alexander Langlo
Kjære pappa! Jeg besøkte deg en drøy time før du døde. Da var det ingen ting igjen av den pappaen jeg kjente. Det er ingen tvil om at døden kom som en venn for deg. Å ligge på et sykehjem var alt du ikke ønsket deg. Du kunne se tilbake på et rikt liv med spennende jobber, mange gode opplevelser og spennende reiser. Etter hvert skal vi finne fram alle de gode minnene og erstatte de inntrykk som særlig det siste året har gitt oss. Hvil i fred!