Takk for din vennlighet og kunnskapsrike råd til meg som MS pasient på nevrologisk igjennom 25 år.
Lyser fred over ditt minne Jan.
Mine tanker går til Karin og øvrig familie.
Du var spesialist innen mitokondriesykdommer. I 1991 stilte du riktig diagnose på meg i løpet av 5 minutter. Muskelbiopsiene du tok i ettertid viste at du hadde rett. Mitokondrie myopati/CPEO, jeg vet at det kan ta årevis å stille denne diagnosen, men deg tok det altså 5 minutter! Etter ca 10 år traff jeg deg utenfor St. Olav: «nei, hei. Er det deg Roger» vi hadde en fin prat:) sist jeg var hos deg på nevrologen var i 2019. Et møte jeg aldri glemmer, du var som vanlig i meget godt humør. Du gav meg ros for å ha kontroll på sykdommen, og for å se bra ut. Jeg hadde tenkt å kontakte deg i løpet av juli/august. I dag den 6 august leste jeg minneordet om deg. Dette var trist.
Hvil i fred, Jan🌹
Tenker på deg som vår trivelige nabo på Stubban gjennom mange år og din lune humor, den gode latteren din og at du alltid var imøtekommende overfor Stine, Kristian og Marius.
Hvil i fred, Jan🙏
Covid-19 forhindrer at jeg kan delta i seremonien i kirka, Leira kirkegård og Minnesamværet. Legger derfor noen ord her.
Kjære Jan Olav,
Egentlig skulle vi ikke ha hatt noe samvær nå i hvert fall ikke med deg som fokusperson. Slik ble det imidlertid ikke. For dette er ikke noe vi kan styre selv.
Jeg ble kjent med deg tidlig på 1970-tallet, da vi med flere bodde på Bjerke Studentheim i Oslo. Vi har opprettholdt det gode vennskapet siden den gang.
Jeg lærte deg å kjenne som en pliktoppfyllende, flink og intelligent mann. En mann det var til å stole på. Du var lett å spørre og var hjelpsom når vi trengte råd og hjelp. Blant oss studentene fikk du fort betegnelsen som «Huslegen».
Etter hvert ble det turnustjeneste og arbeidsoppgaver rundt omkring. Men trøndere forble vi. Vi besøkte hverandre på diverse hytter og landsted. Øland var og er en flott perle. Dette vil du ikke oppleve mer. Og det blir ikke det samme for de andre heller.
Den 8. august 2020 var du og jeg på moltetur i Storholtet, ved hytta vår, på Nerskogen. Da fortalte du meg at du hadde hatt vondt i magen og ryggen en periode og at du skulle på utredning på St. Olavs Hospital. Du ville holde meg orientert om hvordan situasjonen var. Den 20. august 2020 ringte du meg og fortalte om diagnosen. Og den var ikke oppløftende. Det føltes så meningsløst og urettferdig. Det du hadde blitt rammet av var både alvorlig og vanskelig å behandle.
Selv om vi vet at den dagen kommer for oss alle, at vi skal dø, så er vi ikke forberedt allikevel. Det var så mye vi skulle ha opplevd og prata om sammen. Men en dag er det for sent. Og den dagen kom nå når Karin orienterte meg om at du døde natta den 19. juni 2022.
Jeg ble trist og lei meg og sorgen føltes tung.
Når jeg tenker på deg så hadde du det nok mye verre. En uhelbredelig diagnose. Smerter, medisinering og ingen fremtidige utsikter.
Hvil i fred. Jeg lyser fred over minnet ditt Jan Olav.
Trondheim 30.06.2022
Harald Øien
Takk for all hjelp og oppmuntring i forbindelse med Per Kristians sykdom. Vi ble alltid i godt humør etter et besøk hos deg. Takk også for din telefonsamtale etter hand død. Det trøstet.