Åse Asphol

Kjære Åse Jeg lærte deg først å kjenne som spesialpedagog på Trondsletten. Du bisto med viktig støtte overfor vår datter og tilrettelegging på skole og fritid. Jeg husker spesielt da du introduserte matte opplæringsprogram på data. Til stor glede og nytte for vår datter. Etter at du ble syk, hadde jeg den glede å gå mange flotte turer med deg - både i sol og ruskevær. De gangene jeg hadde med hund var det stor stas - både for deg og hunden. Jeg husker deg med respekt og glede. Hilsen fra Reidun

Jeg kjenner Åse fra tiden i Trondheim. Jobbet tett sammen med henne, og likte henne godt. Fred over ditt minne, Åse

Min kjære gudmor og forbilde gjennom oppveksten. Du ble syk når dine beste år skulle starte, og vi fikk dessverre mye ugjort! Minnene og din positive utstråling blir ikke glemt.

Minneord tante Åse Asphol f. 11.5.1944 Da sitter vi her og tar fram alle gode minner vi har hatt sammen med deg gjennom vår oppvekst, tante Åse. Du ble født en maidag i 1944 og vokste opp på Groven gård på Kleive som yngst av 7 søsken. Du hadde alle de fire brødrene dine i nærheten med sine familier, og da faren vår Asbjørn sammen med kona Anne Kjellaug tok over gården, flyttet du sammen med bror Olaf og foreldre inn på kåret. Bare 14 år gammel ble du en stolt tante for første gang, men både du og vi regnet deg nesten mer som ei storesøster. Du flyttet etter hvert hjemmefra for å gå videre på skole, først til Eidsvåg og deretter Tingvoll gymnas, men du kom hjem hver helg til stor stas for oss. Du likte godt å sove utover formiddagen, og hvis vi synes det tok for lang tid før du stod opp banket vi på døra di til du våknet. Etter gymnaset gikk du lærerskolen på Hamar, og som nyutdannet lærer jobbet du blant annet i Gildeskål og i Kristiansund. Da ble det lengre tid mellom hver gang du var hjemme, men til feriene kom du og de var spesielle for oss. Da var vi sammen og om du hadde med deg venninner hjem fikk vi likevel være til stede og ofte være med. Om sommeren var du med i slåttonna, vi badet, fisket i Nesvatnet og gikk på fjellturer. Når du kom hjem måtte vi alltid fram med skolesekken vår for du ville se hva vi hadde gjort på skolen, du likte å følge med. I påskeferiene hadde du lange skiturer hver dag, og Ole Arne og Inger Kristin var ofte med. Når du kom heim til jul hadde du alltid en stor koffert full av julegaver som du skulle pakke inn sammen med bestemor. Å hvor spente vi var! Vi fikk streng beskjed om at vi ikke fikk komme på kåret når pakkene skulle pakkes, men vi «lurkikket» gjerne på døra for å erte deg litt. Julaften feiret vi sammen helt til bestemor døde i 1990, dessverre mistet du faren din bare 24 år gammel. Når vi var ferdige med å spise julemiddag sprang vi på kåret og hentet dere, og da var du alltid den første som kom inn, full av glede og like spent på gavene som oss. Du hadde alltid godt humør og laget god stemning, aldri kan vi huske at du ble sint. Om kveldene ble det mye spill; ludo, kinasjakk, yatzy og ikke minst kortspill som Amerikaner og Mattis. Og så alle historiene du hadde fra dine turer både i England og i Norge, det var mye spennende for oss som ennå ikke var gamle nok til å reise selv. 2.juledag ordnet du og bestemor til familiefest, alle søsken med familie samlet seg på kåret om det var lite. Det var en dag vi så fram til. I 1973 ble Knut Bjørnar født. Han ble sendt til Rikshospitalet dagen etter fødselen og den gang fikk ikke mor bli med på sykehuset. Hennes og fars store trøst da var at du studerte spesialpedagogikk i Oslo det året, og du ble slik en stedfortreder for mor i de 2 første levemånedene hans. Du var nesten hver dag innom sykehuset der du matet, stelte og ga nærhet til den lille. Du var også en stolt fadder når han ble døpt. Når du kom hjem på besøk hadde dere mang ei lesestund og etter hvert var dere også sammen om dataspill. Etter hvert ble du også gammeltante til en stor flokk, du har vist en levende interesse for alle og du likte deg godt i selskap sammen med oss. Du var et bindeledd i storfamilien. Du var svært sportsinteressert, spesielt vintersport der du også kunne rundetider når de store gikk på skøyter, men du fulgte også godt med på fotball. Da du var ferdig utdannet spesialpedagog fikk du jobb ved Trondsletten habiliteringssenter i Trondheim, du var svært engasjert i arbeidet ditt og du jobbet der til du gikk av med pensjon. Du stiftet ikke egen familie, men hadde flere gode venninner som du var sammen med både på turer og i fritid ellers. Du hadde ingen kjæledyr selv om du kunne ønske det, og hunden Tussi fra din barndom hadde du mange historier om. Vi husker du fortalte at du var «støttekontakt» til en hund, noe du likte godt. Hjemme hos deg var døra alltid åpen, om vi var i Trondheim for å studere, på kurs eller bare besøk ønsket du oss hjertelig velkommen når det enn måtte være. «Der det er hjerterom er det også husrom», det passet godt for deg. Vi er så takknemlige for at vi har hatt deg som tante, og for alle de gode opplevelsene og den omsorgen du har gitt oss. Vi lyser fred over ditt minne. Ole Arne, Inger Kristin, Ruth Ellen og Knut Bjørnar

Takk for fine stunder, gode minner og et varmt vennskap og søskenforhold. Du stilte alltid opp for meg og familien. Jeg savner deg stort. Hvil i fred kjære lillesøster.

Tusen takk for så mange gode minner og alt du har vært for oss, for all kjærlighet og omsorg du har gitt. Du vil alltid ha en stor plass i våre hjerter. Vi savner deg stort