Kjære venn,
Ble skikkelig trist da jeg før i dag fikk vite at du ikke lenger er blant oss.
Du har fulgt oss siden Mia var en liten baby som nabo i Havstadveien til hun nå er nesten voksen, og har alltid kjentes nær for oss. Hver julaften har vi møttes som fast tradisjon, sist med deg i vinduet på Hospitalsløkka og oss under på grunn av korona. Den største opplevelsen var januar for tre år siden da du lærte oss å lage klippfiskkaker, seikaker og fruktkake, det vil jeg ta med meg videre. Har også lært av vemodet rundt å bli så gammel at ingen andre venner er igjen mer, men likevel være oppsøkende ifht mennesker og opplevelser. Du hadde hodet på plass til enhver tid, fullt oppdatert på nyheter og interessert i alt som foregår. Vi var forskjellig i alder, men vi har alltid vært på linje.
Mia og jeg er i Manila nå og hadde gledet oss til å se deg i jula når vi kommer hjem, fortelle fra våre eventyr og høre dine tanker og spørsmål. Det blir et savn. Lei meg for at jeg ikke stakk innom før vi dro.
Vi skal ta godt vare på Peder.
Takk for alle fine stunder og prater
Mia & Thale