Tor Hansen

ETT ÅR AV GRÄNSLÖS SORG OCH SAKNAD Jag har skrivit en personlig dikt tillägnad dig, min käre älskade pappa: Jag kan inte fatta det, kan ej förstå! Älskade pappa, du fattas mig så! Saknaden följer mig vart jag än är! I hjärta, själ och tanke du evigt är när! Nidelva speglar för alltid ditt liv! Och stjärnan på himmelen evighetens perspektiv! Kärleksfulla hälsningar från din dotter Laila

Kjære elskede og dypt savnede pappa. Du forblir for alltid VERDENS BESTE PAPPA. Jeg savner deg uendelig! Kjærlig hilsen fra din datter Laila i dag på Farsdag

Jag vill av hela mitt hjärta tacka dig, käre svärfar, för allt vad du betytt för mig. Du har alltid varit kärleksfull, förstående, gästfri, givmild, och du har alltid varit våran egen jul nisse. Tänkt på andra före dig själv. Det har varit en härlig underbar tid att få vara din svärson. Men du finns för alltid här och mitt ibland oss. Vi glömmer dig aldrig. Gud och änglarna är för alltid med dig. Tack käre svärfar för allt. Vila i frid. Din svärson RONNIE.

Jag har skrivit en personlig dikt tillägnat dig, min käre älskade pappa: Jag tänder ett ljus i kväll, ett ljus för att hedra ditt minne. Det lyser upp i sorgens mörker och skänker tröst i mitt sinne. . I evig tacksamhet till dig för att du alltid för mig fanns, binder jag av alla goda minnen en jättestor och vacker krans. I djup sorg och gränslös saknad jag ropar efter dig: Käre älskade pappa, ser du ljuset, så kom till mig! Kärleksfulla hälsningar från din dotter Laila

Det har nå gått seks uker siden du, min elskede, omsorgsfulle, snille og fantastiske pappa, brått døde fra oss. Uker der jeg har blitt kastet mellom sorgens tunge innsikt, savnets smertefulle fortvilelse og samtidig uvirkeligheten av det som har hendt. Den ene stunden kjenner jeg meg som om jeg har en statist-rolle i mitt eget liv og den neste stunden oppløst i tårer da jeg innser virkeligheten, selv om jeg hverken vil eller kan forstå. Mitt liv er satt på vent og blir seg aldri likt igjen, og jeg blir aldri helt den samme. Jeg savner deg så forferdelig, kjære pappsen, og savnet er uendelig! Kjære pappa, du var for oss, din nærmeste familie, en uerstattelig og unikt betydningsfull, høyt elsket person. Din omsorg strekte seg langt utover standarden og du var dessuten gavmildheten selv. Din største glede i livet var å glede andre! Du hadde et inderlig stort, varmt og godt hjerte og var veldig inkluderende i ditt sett å forhålle deg til andre mennesker. Du spred varme og livade virkelig opp med din kvikke og sterkt levende personlighet. Ja, du var en fargesterk person som først og fremst brukte din mangesidige palett til å berike livet for oss alle. Du var en generøs gledespreder og på alle vis veldig raus person. Som sportsfisker var du, kjære pappa, en veldig stor og betydningsfull ambassadør for Nidelven i Trondheim - Nidelva var, som du selv uttrykte det, "elva og sjela di"! Du har gjennom dine rekord-lakser og enorme fiske- og lakselidenskap virkelig satt Nidelva og Trondheim på verdenskartet! Rekord-laksene, deriblant flere Europa-rekord, tilsammens med dine inngående kunnskaper og helt personlige uforklarlige forutsigbare evner, medførte at du på folkemunne ble tildelt tittelen Laksekongen. En, på et ydmykt sett uttrykt, virkelig velfortjent tittel. Dine prestasjoner var rett og slett imponerende, og du var en stor inspirasjon for så mange. En glad laks og en hjelpsom, enestående læremester. I tillegg til dine yrkestitler var du, kjære pappa, også forfatter. Du skrev sammenlagt fire bøker. De to siste bøkene handskrev du dessuten i en alder av 80 år, bare det en stor bragd i seg! Foruten dine fire bøker skrev du også både dikt og sangtekster. Sanger som både anvendes i revysammenheng og som du dessuten gjorde opptredener med ved ulike tilstelninger. Den egenskrevne fiskevisa di, vil for alltid forbli ditt signum! Størstedelen av ditt liv bodde du på Tempe, der du også var oppvokst. Ja, du var en ekte såkalt Tempe-indianer, som i tillegg til ditt store fiskeinteresse som utvikledes til lidenskap, også var interessert av fotball, og da var det Nidelv IL som var klubben og laget ditt. I inn- og utland fikk du, kjære pappa, mange venner og i huset på Tempe stod døren alltid åpen. Wilmas pensjonat, som du kalte det, (Wilma, som er tilnavnet til min mamma, Lillian) bydde både på kost og logi. Også hyttene oppe i Bratsberg ga utrymme for den gigantisk romslige og omsorgsfulle gjestfriheten. Du var, kjære pappa, både en god lytter og en god forteller. Du hadde opplevd mye og truffet mange ulike mennesker gjennom livet. Møtet med hvert menneske var viktig for deg, og du var både interessert og empatisk i ditt sett å møte andre mennesker på. Du innga også viss respekt, da du ikke var redd for å si din mening og hadde mot til å si ifra om du syntes at noe var galt. Du så både verdien i å verne og var klartenkt når noe behøvde forandres til det bedre. Du var nøye med å holde dine avtaler, et ord var et ord og et håndslag et håndslag! Ja, du var både pålitelig og ansvarsfull, en man virkelig kunne stole på. Dessuten var du både menneske-kjenner og en artig skrue som høyde stemningen ved ulike sammenkomster. Det beste du visste var arrangementer med familie og venner, såkalte lag! Alltid gjorde du ditt ytterste, og litt ekstra til, for at alle tilstedeværende skulle kose seg på alle vis. Julenissen hadde en stor konkurrent i dig, kjære pappsen, for det var noe du var året om! Inn i det siste, bokstavelig talt, ga du bort presanger........å glede andre var virkelig en genuin drivkraft for deg, og du var en sterkt levnadskraftig og engasjert, nærværende samt unikt omsorgsfull person. Din utrolige omsorg fanns med i alt fra det lille til det store. Ja, du gjorde virkelig forskjell med ditt sett å være og tenke. Du var raus i både hjerte, sjel og sinn. Ja, et menneske som alltid fanns til for andre. Du likte ikke å prate om din egen helse. Dette speilet vel også ditt uselviske sett å forholde deg til deg selv och din helse. Du var mere opptatt av andres ve og vel. Selv om du flere ganger fikk store utmaninger på grunn av sykdom, och fikk virkelig vise at du var en fighter, klaget du aldri. Realistisk som du var så du deg ferdig med saker og ting etter hver tørn og vende deretter blad. Du var ingen data-mann, men med en medfødt harddisk som din hadde du rett og slett din egen kunnskaps-bank, og i tillegg et minne benevnt med klisterhjerne. Ja, din hukommelse var ikke bare imponerende men også helt klart utover det vanlige. Du var en handlingens mann, tiden fra tanke til handling var oftest ubefintlig. Din engasjerende og spontane personlighet samt beintfremme sett å være skapte åpenhet og gode forutsetninger for samtale og omgjenge med andre. Du var i tillegg så utrolig sosial og så smittsomt oppmuntrende, og du delte virkelig helhjertet andres glede. Visst fikk du, kjære pappa, et opplevelsesrikt liv, men du ga også veldig mange andre mennesker så mange både fine og artige samt minnesrike opplevelser i livet, og det var uten tvil det viktigste for deg. Din plass, kjære pappsen, kan ingen annen fylle, ikke i mitt liv og hjerte, og ej heller som Laksekongen i Nidelva, ty plassen er din og vil ALLTID så være! I inderlig stor takknemlighet for all den kjærlighet og i særklasse enestående omsorg, samt ydmyk beundring, lever ditt minne videre for ALLTID! Ja, kjære pappa, din store kjærlighet og unike omsorg vil ALLTID lyse som en ledestjerne i mitt liv, og du har min kjærlighet I ALL EVIGHET! Kjærlig hilsen til deg som forblir VERDENS BESTE PAPPA fra den eldste av "dokkan dine" a' Laila / "Lalla" DU FINNS ALLTID MED MEG OG DU ER ALLTID EN DEL UTAV MEG.

Tusen takk for din vennlighet, omsorg og alle de fine telefonsamtalene vi fikk gjennom mange år. Tusen takk for at du sendte meg dine bøker sånn at jeg fikk innblikk i din lidenskap. Hedersmannen Tor har nå tatt plass på stjernehimmelen. Minnene lever.

Hvil i fred kjære gode Onkel

Tor! Du var Nidelva og en forteller av rang. Minnene lever.