Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
sønnen min går,
blir de for eksempel «henta».
Wenche, du er henta!
roper
de, når for eksempel
Wenche
blir hentet, og Wenche
slipper det hun har
i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
sønnen min går,
blir de for eksempel «henta».
Wenche, du er henta!
roper
de, når for eksempel
Wenche
blir hentet, og Wenche
slipper det hun har
i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.